Kritikk · Idéer · Kultur · Kontekst
KRONIKK
Kunstig intelligens trenger ikke lenger innføres som et stort statlig prosjekt. Teknologien kommer nedenfra, ovenfra, innenfra og utenfra samtidig. Det er nettopp derfor utviklingen kan være vanskelig å styre.
ESSAY
Vi hadde overnattingsgjester. Om morgenen ble jeg spurt om vi hadde hårføner. Det hadde vi visst ikke. Noen minutter senere satt jeg igjen med et spørsmål som viste seg å handle om ganske mye mer enn hår.
KRONIKK
Nesten ni av ti norske studenter bruker KI. Om få år skal mange av dem lære opp andre. Hva skjer når de som lærte faget med KI, selv blir lærere, seniorer og eksperter?
KRONIKK
Vi har blitt flinke til å telle syklister. Det vanskeligere spørsmålet er om de er nye – eller bare har flyttet seg fra bilen, bussen, fortauet eller en annen sykkelvei.
De har kanskje gjort noe klokere enn å løse hallusinasjoner: De har sluttet å la KI-en svare. Men når vi gjør KI tryggere ved å gjøre den mindre fri, hva mister vi samtidig?
Vi har lært å frykte filterboblen og ekkoboblen. Det som skjer nå er mer intimt: KI-en lærer å etterligne nettopp din stemme, din tone og dine blinde flekker — og spiller deg bedre enn du spiller deg selv.